Tildeling av Æresmedlemskap


Knut og Anne Thea Olafsen får synlig bevis på æresmedlemskapet fra leder Olaug Widme. Det er et treskjærerarbeid utført av Tom Borgersen og malt av Tove Britt Eikanger.

Ord fra leder Olaug Widme til Anne Thea og Knut

Blant medlemmene i Ringebu Historielag er det mange enkeltmennesker som gjør og har gjort en ualminnelig stor innsats for laget. Uegennyttig innsats. Gratisarbeid, men det er slikt arbeid som gjør Ringebu Historielag til det det er.

Denne gangen er det to som skal være i fokus, nemlig Anne Thea og Knut Olafsen. Disse to drar lasset umåtelig godt sammen, og i dag skal de få tildelt sitt æresmedlemskap i Ringebu Historielag.

Det er det vi kan gjøre for å vise respekt for den innsatsen dere har gjort og ære dere som dyktige medarbeidere, og dere kommer i rekken av tidligere æresmedlemmer, som har satt varige spor etter seg i Ringebu Historielag.

Jeg vil nevne kort de områdene dere har engasjert dere i for Ringebu Historielag:

  • Anne Thea har drevet med slektsgransking flere år.

  • Begge to bruker tid på samling av bilder, registrering, skanning/kopiering (ev.fotografering) digitalisering.

  • Begge to har gjort dette (oppgavene ovenfor) med skolebildene, pluss innramming av disse.

  • Knut har vært med i boknemnda for alle bygdebøkene Heim og folk, og Anne Thea er med nå med Vekkomsboka.

  • Knut har fotografert til seterboka og vært i boknemnda for denne.

  • Knut er i fotogruppa, en fast kveld i uka med tre andre og registrerer, skanner, digitaliserer og setter navn på personer og steder. Det siste er Anne Thea sentral i med lokalkunnskapen sin. Det hender vel at det blir jobba litt hjemme med dette også, så ”en kveld i uka” kan nok bli noe lang og flere.

  • Da Ringebu Historielag hadde tur til Lofoten, var Knut viktig bidragsyter til den, og Anne Thea ga viktig supplement.

  • Anne Thea bruker sin kjennskap til bygda og folket når navn skal settes på fotografier, og er av svært stor betydning for den verdien bildene har for ettertiden.

  • Da samlingene fra Elstad og Hosar kom Ringebu Historielag i hende, begynte Knut å skanne og digitalisere bildene, pluss det samme for Anne Hedvig Elstad-bilder - ca 9000 bilder, som nå er lagra for ettertiden.

I over ett år har jeg hatt den glede å være tett på dere i forbindelse med arbeidet med utstillinga i prestegarden, og har lært dere å kjenne, og da har jeg registrert at:

  • Dere er personer som setter kunnskap om oppgavene veldig høyt. I 2006 fikk dere forespørsel om å ta ansvar for en skolesamling som kunne dokumentere hvordan skolen var før all nedlegginga. Dere sa ja og begynte arbeidet i 2007. Da begynte dere med blanke ark. Ingen erfaring med denne type arbeid, men interesse. Etter som årene gikk, samlet dere erfaring og kunnskap.

  • Når dere var på museer og samlinger, var det med et våkent blikk på utførelsen. Hva gir god informasjon? Hva er verdiløst? Dette tok dere med inn i deres arbeid. Det dårlige ville dere slett ikke kopiere. Det som var bra, tok dere lærdom av og lot være styrende for arbeidet videre.

  • Kamerabruken til Knut er et annet område. Dette er kunnskap han har skaffa seg fordi han har interesse for faget, noe han, men også vi andre har stor nytte av.

  • I alt arbeidet dere har gjort er grundighet og utholdenhet viktig. Det er ikke med lett hjerte dere legger fra dere et arbeid som kunne ha vært bedre. Er noe blitt skrevet feil, om det så er en bokstav feil, så tas bildet ned, og det korrekte blir satt i ramma. Er det noe dere kan gjøre med for eksempel et bilde, så blir forbedringa gjort. Hvis ikke, så er det fordi utgangspunktet ikke gir rom for et bedre resultat. Pirking og pirking til alt blir så bra som mulig.

  • Dette var den fotografiske sida av et bilde. Det andre er å si noe om hvem eller hva bildet viser. Et bilde uten sted, tid og navn blir ikke noe tess. Her kommer det både kunnskap og grundighet inn. Anne Thea har stor kjennskap til bygda, og hun kjenner folk, så her er hun krumtappen. Det er ofte hennes kunnskap som gjør at et fotografi gir fullverdig mening utover det visuelle, eller at kunnskapen om heim og folk blir fullstendig.

  • En annen ting er at dere er sannelig ikke redde for å ta i et tak. Da de begynte med skolesamlinga, så kunne en tenke at de bare kunne gå rett på og registrere, for her sto vel tingene, sikkert! Nei, slik var det ikke. Først måtte de rundvaske romma som var avsatt på nå Ringebu skole, samt male pipa og brannmuren. Måtte og måtte. Det var mye triveligere å holde på, når det var noenlunde ordentlig der de skulle arbeide. Etterpå kunne dere pakke ut og begynne sorteringa fra det som lå både i kasser og ellers hulter til bulter. Deretter måtte reoler settes opp. Gjør det seg selv, kanskje? Grundighet, utholdenhet og systematikk. Det var krav dere stilte til egen utførelse.

  • Selv om dere har jobbet med mye forskjellig for Ringebu Historielag, så er det vel arbeidet med skolesamlinga som blir stående som det helt store. Dette arbeidet på ca. 2000 arbeidstimer er hele grunnlaget for at skoleutstillinga i Vognskjulet i Ringebu Prestegard kunne åpnes i går, likt med de andre utstillingene.

  • Det skal ikke underslås at det har vært en gruppe som har jobbet med utstillinga, men den hadde ikke blitt noe av uten deres systematiske og grundige arbeid gjennom mange år. Når en kommer inn i Vognskjulet, så henger fotografiene på veggene der bare liksom. Bak alle bildene ligger det uendelig mye arbeid med skanning, teksting, innsetting i lugome rammer pluss oppheng. At det står gjenstander som illustrerer den gamle skoletida, virker kanskje som selvfølgelig for de fleste. Det må være slik. Bak hver gjenstand ligger mye grundig arbeid. Alt er fotografert og arkivert på nummer og i system, og alt er teksta. Etter monteringa, er hele utstillinga fotografert igjen.

Ikke til forkleinelse for noe av det dere har gjort for Ringebu Historielag, så er, slik jeg ser det, arbeidet med temautstillinga i prestegarden det som blir et vindu mot verden for det dere har stått for. At dere har jobba i snart ti år, en gang i uka pluss pluss pluss, med samlinga på Ringebu skole, er det bare noen som vet om. Utstillinga i Vognskjulet skal vise seg fram i hele sommer. Det er her deres arbeid gjennom snart ti år kommer fram.

Som et synlig bevis på at dere er æresmedlemmer i Ringebu Historielag, så får dere et treskjærerarbeid utført av Tom Borgersen og malt av Tove Britt Eikanger. I tillegg en blomst.

GRATULERER OG TUSEN TAKK! HÅPER VI FÅR STOR GLEDE AV DERE I MANGE, MANGE ÅR!