Tildeling av Æresmedlemskap


Knut og Anne Thea Olafsen får synlig bevis på æresmedlemskapet fra leder Olaug Widme. Det er et treskjærerarbeid utført av Tom Borgersen og malt av Tove Britt Eikanger.

Ord fra leder Olaug Widme til Anne Thea og Knut

Blant medlemmene i Ringebu Historielag er det mange enkeltmennesker
som gjør og har gjort en ualminnelig stor innsats for
laget. Uegennyttig innsats. Gratisarbeid, men det er slikt arbeid som
gjør Ringebu Historielag til det det er.

Denne gangen er det to som skal være i fokus, nemlig Anne Thea og Knut
Olafsen. Disse to drar lasset umåtelig godt sammen, og i dag skal de
få tildelt sitt æresmedlemskap i Ringebu Historielag.

Det er det vi kan gjøre for å vise respekt for den innsatsen dere har
gjort og ære dere som dyktige medarbeidere, og dere kommer i rekken av
tidligere æresmedlemmer, som har satt varige spor etter seg i Ringebu
Historielag.

Jeg vil nevne kort de områdene dere har engasjert dere i for Ringebu
Historielag:

  • Anne Thea har drevet med slektsgransking flere år.

  • Begge to bruker tid på samling av bilder, registrering,
    skanning/kopiering (ev.fotografering) digitalisering.

  • Begge to har gjort dette (oppgavene ovenfor) med skolebildene, pluss
    innramming av disse.

  • Knut har vært med i boknemnda for alle bygdebøkene Heim og folk, og
    Anne Thea er med nå med Vekkomsboka.

  • Knut har fotografert til seterboka og vært i boknemnda for denne.

  • Knut er i fotogruppa, en fast kveld i uka med tre andre og
    registrerer, skanner, digitaliserer og setter navn på personer og
    steder. Det siste er Anne Thea sentral i med lokalkunnskapen
    sin. Det hender vel at det blir jobba litt hjemme med dette også, så
    ”en kveld i uka” kan nok bli noe lang og flere.

  • Da Ringebu Historielag hadde tur til Lofoten, var Knut viktig
    bidragsyter til den, og Anne Thea ga viktig supplement.

  • Anne Thea bruker sin kjennskap til bygda og folket når navn skal
    settes på fotografier, og er av svært stor betydning for den verdien
    bildene har for ettertiden.

  • Da samlingene fra Elstad og Hosar kom Ringebu Historielag i hende,
    begynte Knut å skanne og digitalisere bildene, pluss det samme for
    Anne Hedvig Elstad-bilder - ca 9000 bilder, som nå er lagra for
    ettertiden.

I over ett år har jeg hatt den glede å være tett på dere i forbindelse
med arbeidet med utstillinga i prestegarden, og har lært dere å
kjenne, og da har jeg registrert at:

  • Dere er personer som setter kunnskap om oppgavene veldig høyt. I
    2006 fikk dere forespørsel om å ta ansvar for en skolesamling som
    kunne dokumentere hvordan skolen var før all nedlegginga. Dere sa ja
    og begynte arbeidet i 2007. Da begynte dere med blanke ark. Ingen
    erfaring med denne type arbeid, men interesse. Etter som årene gikk,
    samlet dere erfaring og kunnskap.

  • Når dere var på museer og samlinger, var det med et våkent blikk på
    utførelsen. Hva gir god informasjon? Hva er verdiløst? Dette tok
    dere med inn i deres arbeid. Det dårlige ville dere slett ikke
    kopiere. Det som var bra, tok dere lærdom av og lot være styrende
    for arbeidet videre.

  • Kamerabruken til Knut er et annet område. Dette er kunnskap han har
    skaffa seg fordi han har interesse for faget, noe han, men også vi
    andre har stor nytte av.

  • I alt arbeidet dere har gjort er grundighet og utholdenhet
    viktig. Det er ikke med lett hjerte dere legger fra dere et arbeid
    som kunne ha vært bedre. Er noe blitt skrevet feil, om det så er en
    bokstav feil, så tas bildet ned, og det korrekte blir satt i
    ramma. Er det noe dere kan gjøre med for eksempel et bilde, så blir
    forbedringa gjort. Hvis ikke, så er det fordi utgangspunktet ikke
    gir rom for et bedre resultat. Pirking og pirking til alt blir så
    bra som mulig.

  • Dette var den fotografiske sida av et bilde. Det andre er å si noe
    om hvem eller hva bildet viser. Et bilde uten sted, tid og navn blir
    ikke noe tess. Her kommer det både kunnskap og grundighet
    inn. Anne Thea har stor kjennskap til bygda, og hun kjenner folk, så
    her er hun krumtappen. Det er ofte hennes kunnskap som gjør at et
    fotografi gir fullverdig mening utover det visuelle, eller at
    kunnskapen om heim og folk blir fullstendig.

  • En annen ting er at dere er sannelig ikke redde for å ta i et
    tak    . Da de begynte med skolesamlinga, så kunne en tenke at de bare
    kunne gå rett på og registrere, for her sto vel tingene, sikkert!
    Nei, slik var det ikke. Først måtte de rundvaske romma som var
    avsatt på nå Ringebu skole, samt male pipa og brannmuren. Måtte og
    måtte. Det var mye triveligere å holde på, når det var noenlunde
    ordentlig der de skulle arbeide. Etterpå kunne dere pakke ut og
    begynne sorteringa fra det som lå både i kasser og ellers hulter til
    bulter. Deretter måtte reoler settes opp. Gjør det seg selv,
    kanskje? Grundighet, utholdenhet og systematikk. Det var krav
    dere stilte til egen utførelse.

  • Selv om dere har jobbet med mye forskjellig for Ringebu Historielag,
    så er det vel arbeidet med skolesamlinga som blir stående som det
    helt store. Dette arbeidet på ca. 2000 arbeidstimer er hele
    grunnlaget for at skoleutstillinga i Vognskjulet i Ringebu
    Prestegard kunne åpnes i går, likt med de andre utstillingene.

  • Det skal ikke underslås at det har vært en gruppe som har jobbet med
    utstillinga, men den hadde ikke blitt noe av uten deres
    systematiske og grundige arbeid gjennom mange år. Når en kommer
    inn i Vognskjulet, så henger fotografiene på veggene der bare
    liksom. Bak alle bildene ligger det uendelig mye arbeid med
    skanning, teksting, innsetting i lugome rammer pluss oppheng. At det
    står gjenstander som illustrerer den gamle skoletida, virker kanskje
    som selvfølgelig for de fleste. Det må være slik. Bak hver gjenstand
    ligger mye grundig arbeid. Alt er fotografert og arkivert på nummer
    og i system, og alt er teksta. Etter monteringa, er hele utstillinga
    fotografert igjen.

Ikke til forkleinelse for noe av det dere har gjort for Ringebu
Historielag, så er, slik jeg ser det, arbeidet med temautstillinga i
prestegarden det som blir et vindu mot verden for det dere har stått
for. At dere har jobba i snart ti år, en gang i uka pluss pluss pluss,
med samlinga på Ringebu skole, er det bare noen som vet
om. Utstillinga i Vognskjulet skal vise seg fram i hele sommer. Det er
her deres arbeid gjennom snart ti år kommer fram.

Som et synlig bevis på at dere er æresmedlemmer i Ringebu Historielag,
så får dere et treskjærerarbeid utført av Tom Borgersen og malt av
Tove Britt Eikanger. I tillegg en blomst.

GRATULERER OG TUSEN TAKK! HÅPER VI FÅR STOR GLEDE AV DERE I MANGE,
MANGE ÅR!